Anne Heian, seniorrådgiver ved Statped, fagavdeling hørsel
Barn tilegner seg talespråk ved å lytte til det som blir sagt av barn og voksne som er sammen med dem. De tilegner seg også språk ved å språke sammen med andre. Et hørselstap kan innvirke på barnets muligheter til å tilegne seg og forstå talespråk, enten det er norsk eller andre talespråk. Derfor er riktig tilpasset og daglig bruk av høreapparater
og cochleaimplantat første bud med tanke på å tilegne seg talespråk.
De bør like det de holder på med, så å velge lek og leker som barnet liker er et sikkerstikk. Da er motivasjonen og læringen på topp! Dessuten er det morsomt for voksne også når vi opplever at kontakten og samspillet med barnet er godt og meningsfullt.
Barn tilegner seg talespråk ved å lytte til at andre snakker. (Jada, jeg vet at jeg gjentar meg, men det er så vesentlig at det bør gjentas.) Å legge til rette for at barna klarer å lytte og høre hva som blir sagt er derfor utrolig viktig! Når
du og barnet ditt skal lese i yndlingsboka, synge sanger eller leke med biler, dukker eller duplo, eller du skal spise middag
– slå av radioen, oppvaskmaskinen, tv og andre typiske lydkilder i et hus. På denne måten gir du barnet ditt et godt lyttemiljø. Huslydene legger seg oppå talen og gjør at talespråket blir mer utydelig for barnet. En annen lur
ting å gjøre er å snakke en person om gangen. Ikke lett når det er søsken til stede ved middagsbordet, men det er verdt et forsøk å prøve? Dessuten, jeg mener ikke at det skal være støyfri sone hele tiden, det er en virkelighet som
ikke er mulig. Men får du det til innimellom, så er det supert! Og funker ikke disse tipsene, så prøve å snakk nærmere mikrofonen til høreapparatet eller ci-en.
Men det er ikke noe vits i å språke sammen med barnet om du ikke er sikker på at ci eller høreapparat leverer lyd og tale som det skal. Derfor kan du daglig bruke Lings lyder* til å sjekke hvordan barnet hører. Denne sjekken gjør du raskt mens du setter opp håret til jenta di, hjelper gutten din å kneppe jakka og andre lignende morgenaktiviteter. Lings lyder pluss 4 er IKKE noe man trener på og er IKKE et spesialpedagogisk tiltak. Det skal gjøres unna på kort tid, og når barnet forstår «drillen», det vil si det skal repetere lyden det hører, er sjekken gjort unna på 10 sekunder.
Her finner du mer informasjon om hva, hvorfor og hvordan**
Barn snakker som de hører, og ved bruk av Lings lyder + 4 så vet vi, etter sjekken, at barnet har gode betingelser for å lytte.
Når skjer «lytte- og taletrening»? Er det når barnet har enetime hos en spesialpedagog? Det er selvsagt ikke det. Spesialpedagogen bør bruke tida og enetimene til å finne ut hva barnet mestrer når det har de beste forutsetninger for å lytte og språke. I enetimene er barnet alene med en voksen som tilpasser språket sitt og kommunikasjonen så barnet forstår og mestrer. Språkingen sammen med spesialpedagogen skjer i et godt lyttemiljø og uten forstyrrende aktiviteter rundt som kan ta oppmerksomheten fra lyttingen. Det barnet mestrer under de beste forutsetningene gir en indikasjon på hva barnet er god for. «Lytte- og taletrening» skjer i alle timene barnet er aktivt engasjert i livet sitt! Enten det er med andre barn eller voksne. Barn som hører normalt tilegner seg språk på samme børten. Noen barn trenger å øvelytte litt mer enn andre, men all øving må være engasjerende og lystbetont.
Med andre ord, du bør sørge for gode lyttebetingelser,
- du bør språke og snakke og fortelle om hva som skal skje, hva som skjer og hva som skjedde
- du bør la barnet lytte til hva du sier for å tilegne seg språket
- du bør gi barnet tid til å svare og la det skravle i vei
- du bør lese bøker. Gjerne den samme boka om igjen og om
igjen, for å gi barnet mulighet til å huske teksten. Når man skal bli god på
noe bør man øve, og repetisjon gir slik øving. - du bør synge sanger. Ja, med den stemmen du har, det holder i
baner!
“Å mektige feer! Gi mitt barn i
faddergave ikke bare helse og skjønnhet og rikdom og alt det der som dere
pleier å komme stikkende med. Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med
brennende hjerte. For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd
nøkkelen til eventyrlandet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder»
Astrid Lindgren
- du bør språke med rim og regler. Det har en artig effekt på å utvikle taletydeligheten, fordi det øker fonembevisstheten, det vil si språklydene. Når barn hører et vers eller et rim flere ganger så vet de hva de
skal si. De trenger ikke å tenke over det de skal si. Når de er umodne i språkingen sin må de «planlegge» hvordan de skal si lydene i ordene, rent motorisk. Når barnet gjentar kjente setninger i et vers, eller rim, kan du oppleve at uttalen blir bedre. Det skjer ikke med en gang, men etter en haug med repetisjoner og lytting (= «lytte– og taletrening»)
- du bør for eksempel: Når du skal bytte et batteri, språke om
det….; batteriet er «gått ut», batteriet er lite, batteriet er ikke stort,
batteriet trenger vi i høreapparatet, eller CI, eller radio, eller i radiostyrt
bil eller i dokka ol.
- du bør unngå å stille kontrollspørsmål, det blir fort
kjedelig å svare på. I alle fall om barnet ikke opplever at det forstår hva det
blir spurt om! Så, om du vil spørre spørsmål, spør spørsmål du vet at barnet
kan svare på!
Ofte vil voksne, når de ønsker å snakke med barn om
dagligdagse temaer, legge opp samtalen som et intervju. Det er lite motiverende
for et barn. Da er det den voksne som styrer samtalen inn mot det den hun/han
selv måtte være interessert i. Men en annen fremgangsmåte kan gjøre at barna
kommer frem med det de finner interessant å fortelle om. Man kan få tak i
barnas perspektiv dersom man legger opp samtalen som en dialog.
- du bør huske på at et ord, og forståelsen av ordet, blir
bedre om barnet erfarer at noe kan brukes i flere sammenhenger. For eksempel en nøkkel kan se veldig forskjellig ut og kan brukes mange ulike steder, (bil, hus, hengelås ol). Et nøkkelknippe lager forresten artig lyd også.
- du bør unngå å bruke ordet «DET», sørg alltid for bruke det
rette ordet om det du snakker om.
- du bør spille spill og legge puslespill – språk om bildet, si
hva du ser på bildet, si for eksempel «kan jeg få legge på en brikke»…., «Lurer
på hvem som skal kaste terningen nå?
- du bør gi barnet tid til å tenke over det du har sagt, så de får
anledning til å svare eller kommunisere tilbake (tell til 10 inni deg før du
sier noe mer…)
Men «lytte- og taletrening» skjer også når barn leker med andre barn. Voksne kan ikke gi nok språklige erfaringer, og barn lærer av hverandre. Å bruke språket sammen med andre barn er en helt annen måte å språke på, enn når man språker sammen med en voksen. Barn lærer de sosiale spillereglene ved å ta del i felleskapet sammen med andre barn. De lærer også hvordan de skal bruke språket når de leker med andre barn. Grunnlaget for god sosial og språklig kompetanse legges fra barna er små! Min erfaring er at barn med hørselstap ofte har velmenende (heldigvis!) voksne rundt seg som overser betydningen av at barn må oppleve verden og få prøve seg alene også. Utfordringen for foreldre og andre voksne er å tåle og se at barnet ikke skjønner og forstår alt hele tiden. Men det er helt vanlig for alle barn å ikke forstå alt som hender og skjer! Barn må gjøre sine egne erfaringer. Å lære av erfaringer er den beste måten å forstå på.
*Ling var en mann som jobbet i hørselsfagfeltet og utviklet denne sjekken av hørselsfunksjon på 1960-tallet. Lings lyder fikk en utvidelse da det ble lagt til 4 høyfrekvente lyder /F/H/T/P/, fordi ny hørselsteknologi (ci/ha) gjorde at det var mulig å få med seg disse lydene også.
**Lings lyder – brosjyre
