Seier med bitter bismak
Så er det også dessverre slik at det er de foreldrene som roper høyest, og som vet hva de skal rope, som blir hørt. Slik skal det ikke være. Alle skal bli hørt. Dette er en av de aller viktigste grunnene til Hhbo.
mor til Kaia
“Fylkesmannens vedtak: Fylkesmannen gir medhold i klage. Vetland skolen må gi Kaia en lærer som har tegnspråkkompetanse som gjør at hun forstår læreren.“ Fylkesmannen i Oslo og Viken.
Vedtaket kom noen få dager før 17. mai, nesten et helt skoleår etter at saken startet. Kaia (14) fikk en ekstra grunn til å feire på 17. mai i år.
Å få medhold hos Fylkesmannen oppleves som en seier verdt å feire, eller i hvert fall som en viktig bekreftelse på det Kaia selv og hennes foreldre hele tiden har visst: at hun har rett til å få undervisning i henhold til § 2-6 i opplæringsloven, nemlig undervisning i og på norsk tegnspråk. I alle fag, uten unntak.
Brudd på opplæringsloven gir konsekvenser kun for barnet
Det er likevel en seier med bitter bismak. Kaia har mistet mye undervisning fordi hun ikke har hatt lærer med tegnspråkkompetanse i alle fag. At denne saken måtte til Fylkesmannen for å bli løst, forteller også om manglende kompetanse i opplæringslovens § 2-6 og tilhørende forskrifter hos skoleledelse og hos Utdanningsetaten i Oslo (heretter Ude).
Selvfølgelig har Kaia krav på en lærer med tegnspråkkompetanse i alle fag, ikke bare i noen! Det burde ledelsen ved Vetland skole ha visst. Det burde Utdanningsetaten ha visst. Det skulle ikke være nødvendig å la det gå nesten ett helt skoleår for å få dette bekreftet. Ekstra skremmende at dette skjer på Norges største skole for hørselshemmede, i hovedstaden. Hvordan er det da i små kommuner der de tegnspråklige elevene er få, og den tilhørende kompetansen dermed blir sårbar?
Når voksne bryter opplæringsloven er det dessverre ikke lovbryterne som til syvende og sist blir skadelidende. Konsekvensene og skadene av lovbruddene er utelukkende opp til barna å bære. Disse kan være så alvorlige og tunge at det for noen kan bety en ødelagt fremtid.
Elevens og foreldres vei mot medhold på klage
Vi har fulgt Kaia siden før jul 2018, da hun ble intervjuet i Dagsavisen om sin skolesituasjon. Hun er elev ved Vetland skole for hørselshemmede i Oslo. Skolen har nærmere 100 elever.
Til Dagsavisen fortalte Kaia at hun hadde lærer uten tegnspråkkompetanse i fagene krle, samfunnsfag, engelsk og utdanningsvalg, og derfor måtte ha tegnspråktolk i timene.
På “Språkdagen”, arrangert av Språkrådet, 4. april i år, ble Kaia intervjuet på scenen i Konserthuset om sin skolesituasjon. Under samme arrangement uttalte hun seg også til ungdomsavisa framtida.no. Hun var i fjor høst med i møter med Vetland skoles ledelse, der hun tydelig sa fra om behovet for lærer med tegnspråkkompetanse for å få utbytte av undervisningen.
Selv om hun sa ifra så tydelig selv, ble hun likevel ikke hørt av Oslo kommune. Selv om Barnekonvensjonens artikkel 12 er soleklar på at barn har rett til å si sin mening og bli hørt. Vi har registrert at samtidig som denne saken har pågått har Norge stått skolerett for Fn. Nettopp på grunn av brudd på rettigheter funksjonshemmede barn har til opplæring. Denne saken føyer seg inn i rekken.
Parallelt med at Kaia selv har uttrykt hvordan hun opplever skolesituasjonen, har foreldre sendt klager til 1) Vetland skoles ledelse, 2) Utdanningsetaten og 3) Fylkesmannen i Oslo og Viken.
Klagen som ble sendt til Utdanningsetaten, var et resultat av at foreldre så at dialogen med skolens ledelse stagnerte.
Utdanningsetaten i Oslos (Ude) avslag
Ude avviste klagen, ga ikke foreldre og elev medhold. Den ble videresendt til Fylkesmannen i Oslo og Viken, som ga elev og foreldre medhold.
Ude hevdet i sitt avslag på klage: “Denne elevens beste må ses i sammenheng med de andre elevenes beste. Vetland skole kan ikke erstatte læreren i deler av engelsk for hørselshemmedes, krle, samfunnsfag og utdanningsvalg med å ta en lærer med tegnspråk som førstespråk fra en annen klasse.”
Det er her Ude tar så grunnleggende feil. Vi spør oss unektelig hvilket menneskesyn en slik påstand er basert på. Ude setter en elevs rett til læring opp mot en annen elevs rett. Elever skal ikke måtte konkurrere med hverandre for å få oppfylt sin rett til undervisning. Det Ude i realiteten viser i sitt avslag, er at det er elevene som må betale prisen for skolens og kommunens manglende organisering av ressursene og de folkevalgtes manglende satsning på utdanning.
I avslaget skriver Utdanningsetaten følgende: “Opplæringsloven stiller ikke krav om at undervisningspersonell som underviser i lærerplan for hørselshemmede skal ha tegnspråk som førstespråk, eller ha master i tegnspråk.” Dette er forsåvidt riktig, men det er naturligvis slik at den som skal undervise på tegnspråk må kunne tegnspråk på et nivå som gjør at tegnspråklige elever kan nyttiggjøre seg undervisningen. Vetland skole har vist til at de har dispensasjon fra kravet om 60 studiepoeng for å undervise i tegnspråk frem til 2025. Men dette betyr ikke at Vetland skole har dispensasjon fra å gi elevene undervisning.
Hhbo har tidligere hjulpet med klage til Sivilombudsmannen i en liknende sak. Også i den saken mente skolen at det ikke kunne være brudd på elevens rettigheter når skolen ikke klarte å få tak i tegnspråkkompetanse. Sivilombudsmannen uttalte:
“For å kunne ta stilling til om undervisningen har vært i samsvar med elevens rettigheter etter opplæringslova § 2-6, må Fylkesmannen kartlegge den undervisningen som faktisk er gitt, og holde den opp mot den retten eleven har fått gjennom de vedtak som er fattet. Fylkesmannen kan da ikke nøye seg med å konstatere at eleven har mottatt «noe undervisning» på tegnspråk. Manglende undervisningskompetanse reduserer ikke skoleeiers lovpålagte plikt til å følge bindende læreplaner.”
Lærere som skal undervise for eksempel i matte på en vanlig skole, må naturligvis kunne norsk. I motsatt fall kan elevene ikke nyttiggjøre seg undervisningen. På samme måte må lærere som skal undervise i matte, naturfag, samfunnsfag osv. på tegnspråk, kunne tegnspråk. Det er alvorlig at Vetland skole og Utdanningsetaten ikke forstår dette. For Kaia fungerer undervisning av lærer som er flytende i tegnspråk, med eller uten 60 studiepoeng, utmerket. I disse timene har hun godt faglig utbytte. Det fungerer derimot ikke med lærer som verken har real- eller formalkompetanse i tegnspråk. Det fungerer altså ikke med lærer som ikke behersker tegnspråk, som ikke kan kommunisere uanstrengt med Kaia. Da har i realiteten Kaia ikke undervisning. Hun er bare til stede i undervisningstimene.
Tiltak underveis
Skolens ledelse har gjort noen justeringer underveis. Det ble forsøkt med tegnspråktolk i de aktuelle undervisningstimene. Dette fungerte dårlig, og forsøket ble avsluttet.
Fra februar 2019 ble det endelig satt inn tegnspråklig lærer i engelsktimene. Samfunnsfag ble delt, slik at noen av timene var med tegnspråklig lærer. Da gjensto deler av samfunnsfagtimene, krle og timene med utdanningsvalg. Disse har vært gjennomført frem til nå av lærer uten kompetanse i tegnspråk.
Nå foreligger vedtaket fra Fylkesmannen. Skolen må gi Kaia undervisning i alle fag med tegnspråklig lærer. Elev og foreldre ser også frem til at skolen kompenserer for tapt undervisning fra august 2018 frem til mai 2019.
Å ha rett er ikke ensbetydende med å få rett. Dette har Kaia smertelig erfart.
Men dette er en utfordring skolen må takle, som Ude må takle, og Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Som foreldre forventer man at ledelse som har ansvar for barns opplæring har kompetanse i og kunnskap om lovverket de er satt til å følge. Vi forventer at både Oslo kommune og alle andre instanser som har ansvar for barn som har opplæringen sin i og på tegnspråk setter seg godt inn i hva §2-6 innebærer. Dette er en utfordring som til syvende og sist handler om å bevilge midler til å heve kunnskapsnivået om tegnspråkopplæring og utdanne flere lærere med tegnspråkkompetanse.
Derfor Hhbo
Kaia er datter av en Hhbo’s grunnleggere. Hun er også selv medlem av Hhbo, og foreldre fikk selvsagt juridisk veiledning i klageprosessen. I et moderne demokrati skal det nytte å si fra når loven blir brutt. Det bør også få konsekvenser for andre enn barnet selv. Så er det også dessverre slik at det er de foreldrene som roper høyest, og som vet hva de skal rope, som blir hørt. Slik skal det ikke være. Alle skal bli hørt. Dette er en av de aller viktigste grunnene til Hhbo.
