“Sommerferie med hørselshemmet barn”
av Bente Lundberg, økonomi- og medlemsansvarlig i Hhbo.
Er det annerledes å reise på tur med et barn som er hørselshemmet enn et barn som hører? Jeg vet ikke, for jeg har kun erfaring med min datter, som er hørselshemmet. Men, underveis i ferien så tenkte jeg at nei, det tror jeg egentlig ikke.
Denne sommeren har min datter på 8 år (med ci) og jeg fartet både hit og dit, både i Norge med besøk hos besteforeldre, fjelltur og til det forgjettede landet “Syden” – nærmere bestemt Kreta.
For meg har en reise alltid bestått av tre deler, 1.forberede og glede seg, 2. selve reisen og 3. mimre og se på bilder når man har kommet hjem. Dette vil jeg tro gjelder for de fleste, også alle med barn. Min datter har behov for å bli godt forberedt på hva som skal skje, så det nytter ikke å slenge ut at “til uka reiser vi til Kreta”. Så vi har brukt måneder på å glede oss, snakket om flyturen og om hva vi skulle gjøre på flyet, sett på bilder av hotellet vi skulle til og bildene av badebassenget var en kilde til ekstra stor gleding i for den yngste i familien. Vi har snakket om at vi skulle på restaurant og spise god mat og at der må man sitte fint, vi har gledet oss til masse is og å oppleve forskjellige ting.
Men, er det ikke slik for de fleste? Liker ikke alle barn å bli forberedt og glede seg?
Tur til Kreta (eller et annet varmt sted) betyr mye bading. Hele dagen, kun avbrutt av lunsj. Det er vel her hørselshemmede barn får en annen opplevelse enn hørende barn. Altså lydmessig – for gleden av å være i vann er nok like stor for alle barn.
I mange år har min datter hatt både badeposer og Aqua+ til den ene ci’en. Hun gikk flere år på svømmekurs da hun gikk i barnehagen og der brukte hun dette, det siste halvåret hadde vi også med oss en tegnspråktolk i bassenget. Det er jo begrenset hva man får med seg fra instruktøren i en bråkete svømmehall – uansett hørselsstatus. Tegnspråktolken fungerte bra! Høsten 2016 begynte Tindra på Vetland skole og ble påmeldt svømmekurs som foregikk på tegnspråk. I tillegg var det svømmetimer og bading i AKS tiden som også foregikk på tegnspråk, så da oppdaget hun at det går helt fint an å bade uten å høre.
Tilbake til Kreta – jeg hadde jo selvfølgelig pakket med Aqua+ for jeg tenkte jo at hun sikkert ville høre når hun skulle bade hvor ingen andre kunne tegnspråk. Men, nei – det ville hun ikke. Jeg spurte henne de første dagene og svaret var kontant nei. Det fikk meg jo til å tenke om det var meg det var et problem for, at hun ikke hørte. Hun hadde det jo helt supert. Hele dagen.
Jeg tenkte også at heldigvis har vi tegnspråk, slik at vi to kunne kommunisere med hverandre. Tindra er åpen og utadvendt så hun pratet med alle i bassenget. Hotellet og bassenget var lite, så det tok ikke lang tid før de andre gjestene hadde fått med seg at hun ikke hørte. Det var ingen som lot seg skremme av det, og inviterte henne med på å kaste ball i bassenget og hun fikk hjelp når hun “mistet” badebrillene sine på for dypt vann til å klare å hente selv (fin måte å få kontakt med eldre jenter, som mer enn gjerne dykket og hentet opp).
Det som er fasinerende er bruk av språk. Hele dagen brukte jeg tegnspråk til Tindra, mens hun svarte med stemme. Hun brukte også stemme til alle andre. De greske ansatte på hotellet snakket hun også med – og de kunne fortelle meg at hun var så kommunikativ at det aldri var noen tvil om hva hun ville – selv om hun snakket norsk.
Så fort det var lunsjpause eller slutt på bading for dagen, ba hun om ci. Da ville hun høre. Så hurra for valgfrihet når det gjelder språk, lyd eller ikke lyd. Ved å gi barnet valgmuligheter blir også verden større. Også hjemme i Norge, og i hverdagen.
