Norsk tegnspråks (NTS) debatteres. Diskusjonen omhandler bla. barn med hørselsnedsettelser. Vi er foreldre til noen av de barna det menes mye om, og lurer, er barna selv blitt hørt? Er foreldre spurt hva de mener er nødvendig av tiltak som kan gi barna økt mulighet for å utvikle ferdigheter i NTS og bidra til et bærekraftig tegnspråkmiljø?
Styret i Hørselshemmede barns organisasjon (Hhbo) spurte medlemmene hvilke tiltak som vil fremme barnas muligheter. Det kom flere forslag, blant dem følgende:
- flere utdanningsmuligheter innen tegnspråk og pedagogikk
- intensivert tegnspråkopplæring for foreldre
- rett til tegnspråkopplæring for søsken og andre på skolen
- muligheter for lokale nettverkskurs for familie og venner der de bor, også for klassekamerater og foreldre
- flere tegnspråklige fritidstilbud for barn og unge, både regionalt og i byene i regi av tegnspråklige institusjoner som Teater Manu, NDF, Døvekirken mm
- økt frivillighetsarbeid blant tegnspråklige voksne
- tegnspråklige sommerskoler
- økt kunnskap om tegnspråk i samfunnet
- norsk tegnspråk må behandles som et språk for alle, også for dem som ikke har nedsatt hørsel
- holdningsendring i tegnspråkmiljøet overfor hørende lærere i tegnspråk, som gjør at de ønsker å fortsette, ikke slutter og får ordinær lærerjobb
På markeringen av årsdagen for den nye språkloven reflekterte leder for det regjeringsoppnevnte tegnspråkutvalget, Hilde Haualand, rundt spørsmålet om det er på tide å snakke om mangfoldet av språk blant de døve og hørselshemmede. Hun spør om det er på tide å invitere den oppvoksende generasjon og deres foreldre varmt inn i miljøet. Vi har ikke tid til å vente på svaret. Livet til våre tegnspråklige barn skjer nå.
“Ingenting om oss, uten oss” gjelder også for barn med funksjonsnedsettelser. Alle barn har rett til å bli hørt etter Barnekonvensjonen. I debatter om tegnspråklige barn blir det kommentert at språk ikke handler om valg. Våre erfaringer er at språk handler om valg, hele livet. Foreldre ønsker det beste for barna sine. De gjør valg på vegne av egne barn, inkludert valg av språk når barnet er hørselshemmet. Etter barneloven er det foreldre som velger språk for sine barn. Det er et aktivt valg foreldrene tar til barnets beste. Rettighetene hørselshemmede barn har, er gode. Det er likevel stor forskjell på å ha rett og å få rett.
Familier med hørselshemmede barn bor spredt. Få har muligheten til å flytte til de store byene. Målet har foreldrene til felles; barna skal utvikle seg til gagns mennesker. De står opp for barna sine, og trenger det i større grad enn foreldre til barn uten funksjonsnedsettelser.
De fleste foreldre til hørselshemmede og tegnspråklige barn er hørende. De har liten kjennskap til tegnspråk fra før. De aller fleste barn med nedsatt hørsel i dag får hørselsteknisk utstyr som fungerer godt. Samtidig registrerer vi blant Hhbo’s medlemmer at mange foreldre velger at barna skal ha NTS som ett av sine språk. En skal ikke kimse av Google-foreldrene som runder internett første uken etter nyoppdaget hørselsnedsettelse hos barnet sitt. De tørster etter kunnskap. Likevel opplever mange etter hvert at det ikke er så lett å bli inkludert i tegnspråkmiljøet. Det er fort å trå feil.
Derfor er det viktig å ta tak i refleksjonene til tegnspråkutvalgets leder, Hilde Haualand. Har tegnspråkmiljøet en utfordring med eget klima?NTS er under press og vi trenger å dra i samme retning, hvordan rekruttere når en har problemer innad? Slikt blir det klimakriser av, så det er på høy tid å ta tak og snakke sammen. På lik linje med at barn blir tatt på alvor i klimakrisen, må tegnspråklige barn og deres foreldre tas på alvor i “tegnspråkkrisen”. Det er også mye å lære av de foreldrene som ikke har valgt NTS for barna sine. Hva var grunnene til dette?
Samtidig som norsk tegnspråk kommer på agendaen er det på høy tid med dialog Skal vi skape et språk som er bærekraftig, må alle tegnspråkbrukere inviteres inn i et miljø med hjerterom og takhøyde. Ingenting om oss uten oss gjelder også for barna og deres foreldre. Har noen spurt dem?
