Aina Therese Fossum var med å grunnlegge Hhbo.
Dette er datteren min, Mathea. Hun er 10 år. For henne som for mange andre barn er MGP jr. et av årets høydepunkter. Mathea er hørselshemmet og har cochleaimplantater (ci). Hun er flerspråklig, med norsk og norsk tegnspråk som to av sine språk. Med audiokabel fra ci til Mac og tegnspråktolket finale fikk Mathea en superkveld i går. Hun ble tatt på alvor og inkludert.Tusen takk til NRK tegnspråk, og tusen takk til moderne teknologi!
Slike øyeblikk gjør meg rørt som mamma og forsterker min overbevisning om betydningen av språk. Jeg har funnet mitt favorittsitat for livet: ”Grensene for mitt språk er grensene for min verden”.
Betydningen av språk opptar meg både gjennom jobben som lærer og som mamma. Språk er livet. Språk legger grunnlag for læring, kommunikasjon, deltakelse, relasjoner, likeverdighet, involvering, inkludering, forståelse, empati, demokrati, medborgerskap. For å nevne noe.
Gjennom 14 år som norsklærer har jeg erfart sammenhengen mellom gode språkkunnskaper og læring. For å lære om og forstå verden rundt deg er du avhengig av språk. Når jeg snakker om språk er jeg ikke opptatt av talelyder, tegn eller skrift. Jeg er opptatt av det som skjer i hjernen. Det du uttaler, skriver eller tegner er kun et resultat av hva den fantastiske hjernen har lært, tenkt og formulert for deg. Det er hjernejobben som er overordnet.
For å leve et selvstendig liv må du kunne kommunisere hva som er best for deg og hvordan du ønsker å leve ditt liv. Dette er grunnleggende menneskerettigheter som de fleste av oss tar for gitt.
Jeg har tre barn, bare Mathea er hørselshemmet. Helt siden Mathea mistet hørselen etter sykdom har språk vært hovedfokus i vår familie. Vi har lært noe viktig; ulike språk og ulik tilgang til språk skaper utfordringer i en familie. Som mamma er det sårt å se at et av barna dine ikke får like muligheter til å delta, til å lære og til å være med som alle andre barn. Det er ikke greit at muligheter fratas barn fordi samfunnet ikke har kunnskap om hørselshemminger. Samfunnet skal ha kompetanse til å tilrettelegge for at hørselshemmede barn først og fremst skal få være barn.
Vi foreldre har valgt at Mathea skal ha en tospråklig oppvekst. Fordi vi mener at dette gir vår datter de valgmulighetene vi mener hun har rett på i sitt eget liv. Fordi vi mener, og ser, at norsk og norsk tegnspråk sammen utvider grensene for Matheas verden. Dette har vært avgjørende for Mathea og for oss som familie.
Samtidig er jeg like opptatt av at Matheas språkopplæring i norsk skal være like så god som i norsk tegnspråk.
Jeg er opptatt av språk. Og hvordan definerer vi begrepet språk? Språk er læring. Språk er kommunikasjon.
Store norske leksikon definerer språk slik:
“Språk, den egenskap å frembringe hørbare (tale) eller synlige (tegn, skrift) ytringer som inneholder informasjon om sanseinntrykk, tanker, følelser og så videre, fra et individ til et annet individ. Denne definisjonen omfatter den menneskelige språkevne og alle de manifestasjoner den fremstår i.
Språk kan også forstås som et system av regler for dannelse av ytringer som er felles for en gruppe mennesker. På samme måte som andre regler for sosial atferd vil dette regelsystemet skifte fra samfunn til samfunn, slik at det finnes et stort antall forskjellige språk.
Denne definisjonen er kanskje den vanligste allmennbetydningen av begrepet språk, og eksempelvis kan japansk, norsk tegnspråk, fransk og norsk på denne måten sies å være forskjellige språk.”
La barn få være barn Gi barn alle muligheter for å ta valg i egne liv. Dette er voksnes ansvar.
