Hørselshemmede barn i barnehage, – hva er viktig å tenke på?

Lise Kristoffersen, avdelingsdirektør forskning og utvikling i Statped

De aller fleste barn som er hørselshemmet går enten sin lokale barnehage i nærmiljøet eller i barnehager som er spesielt opprettet for grupper av hørselshemmede barn. Sistnevnte er ofte en bimodal, tospråklig barnehage og finnes som oftest kun i større byer. Med bimodal tospråklighet forstås bruk av både tegnspråk og talespråk.

Deltagelse og samhandling vet vi er et nøkkelord for trivsel, læring og utvikling. Gjennom å delta sammen med andre barn og voksne utvikles barnet. Det handler ikke bare om å være fysisk til stede, men aktivt å kunne delta i barnehagens aktiviteter og hendelser. Deltagelse i lek trekkes frem som spesielt viktig for læring og utvikling. Det samme gjør deltagelse i hverdagssamtalen, den som spontant oppstår gjennom barnehagedagen. Det viser seg at nettopp i disse samtalene bringer barna inn det de selv er opptatt av og kan dele sine erfaringer, gleder og bekymringer med andre. Detter er samtaler som fremmer språkutvikling og som igjen kan inspirere til lek og annen samhandling.

Barn som er hørselshemmet vet vi er sårbare i aktiviteter og hendelser som ikke ivaretar konsekvenser av en hørselshemming, uavhengig av om hørseltapet er stort eller lite. Barnehagen har derfor en viktig rolle i å legge til rette for at alle barn i størst mulig grad gis mulighet til å kunne delta og samhandle. Det krever innsats, vilje, kunnskap og kompetanse. Vi vet at dette kan være utfordrende for barnehagene.

Alle barn har samme grunnleggende behov for trygghet, læring og utvikling, men grupper av barn har ulike forutsetninger. Det må barnehagen ha kunnskap om og aktivt bruke i planleggingen av barnehagens aktiviteter og hendelser.

Det er mange forhold som er spesielt viktig å tenke på i utvikling av et barnehagemiljø som ivaretar små barns behov og spesielt med tanke på barn som er hørselshemmet. Grunnleggende er barnas behov for å vite hva som skal skje i løpet av barnehagedagen og hvor. Det krever at barnehagen har klare og tydelige rammer som skaper oversikt og er forutsigbar. Slike rammer er en forutsetning for å skape trygghet for det enkelte barn.

For samhandling, læring og utvikling er tilgang til et felles språk avgjørende. Støy i barnehagen, enten det er auditiv eller visuell støy spiller en stor rolle i hvilken grad barn som er hørselshemmet gis mulighet til å delta i kommunikasjon og samhandling. Det er utfordrende for barn å delta i samtaler der mange snakker i munnen på hverandre eller der de ikke har mulighet til å se den som snakker. Hørselshemmede bruker synet aktivt for munnavlesning, i tegnspråklig kommunikasjon og til innhenting av visuell informasjon. Å redusere visuell støy vil derfor være svært viktig i planleggingen av barnehagens fysiske og språklige miljø.

For bimodalt tospråklige barn er det avgjørende at barnet i tillegg til et talespråklig miljø også har tilgang til et tegnspråklig barnehagemiljø. Det krever et miljø der både voksne og andre barn kommuniserer på tegnspråk. I disse barnehagene blir det en pedagogisk utfordring å skape et barnehagemiljø som legger til rette for samhandling der både talespråklig og tegnspråklig kommunikasjon inngår.

Livet i barnehagen skal oppleves som morsomt og lystbetont og gi optimale muligheter for utfoldelse og deltagelse for hele barnegruppen. Det krever samhandling mellom ansatte, foreldre og barn slik at nødvendige justeringer kan gjøres underveis. Målet er å skape inkluderende barnehagepraksiser som skaper deltagelse og samhandling og sist men ikke minst har riktig kunnskap om og forventninger til det enkeltes barn forutsetninger, behov og muligheter for utvikling og læring.